Lenge siden sist!

Jeg ER virkelig ikke flink med disse oppdateringsgreine, altså! Det har gått noen måneder siden sist, ser jeg.

Skal vi se … siden sist har Kamar vært i Sverige og fått cert, og i Norge og fått storcert. Artig! Han har også vært på flere andre utstillinger og plassert seg bra. Er visst kjekk, han!

Pøbel har ikke vært på noen «turné». Pøbel får lov til å være hjemme og være kosedyr og pøbel, han! Også har han fått badet nesten hver dag i hele sommer, i både sol og regnvær – har ingenting å si for han! Makan til badeand han er.

Han var hos veterinæren for en liten stund siden, for han begynte å la være å spise maten sin. Og de som kjenner Pøbel, vet at han er et matvrak av dimensjoner. Tenkte at han kanskje var litt matlei, men det stemte liksom ikke. Så tittet jeg i munnen hans, og der var det en knekt fortann. Jeg mistenker at den knekte fortanna kommer for noen måneder siden, da han flyttet den store trampolinen i hagen rundt 5 cm bortover med fjeset sitt (man eier ingen hemninger når man løper, må vite!). Så da stakk vi raskt til veterinæren for å trekke tanna – og vips, samme dagen maste han om mat og glupsket i seg alt med engang og ville gjerne ha mer. Helst med en eneste gang. Var nok godt å få ut den tanna, tenker jeg!

Ellers kom det snø her i går, selv om jeg synes det er litt for tidlig for sånn. Men bor man i innlandet, så bor man i innlandet. Pøbel var i hvert fall innmari glad for det, og skulle gjerne bodd ute om han fikk lov. Så vi tok de med ut i hagen, der de begge fikk stormet litt fra seg. Kamar elsker jo snø han også, så han var heller ikke spesielt vanskelig å be. Godt at det er noen gleder seg til snøen kommer for fullt … ;)

Noen nye bilder er det selvsagt også!

Pøbel badeengel!

Verdens beste Pøbel!

 

Litt usikker på hva slags rase Kamar prøver å etterligne … Dachshund?

Kjekkasen!

Verdens beste gutter blant høstbladene.

Også var vi i Bergen igjen

Da har vi jammen landet i Bergen igjen, og jeg må i hvert fall oppdatere bloggen én gang i måneden! ;) Turen over gikk relativt greit. Kamar kastet opp et par ganger, men det tror jeg kom av alle humpedumpene og svingene oppover fjellet. Det er jammen ikke lett å være liten basselusk! Pøbel sov ikke noe særlig, og han sov ikke noe særlig dagen før heller, for jeg skulle tidlig på jobb, og holdt meg våken gjennom natta. Så Pøbel har vært en liten drøm å ha her så langt, rolig og grei og kommet seg godt til ro. Så nå nyter begge gutta av luksusen av å være ute på terassen og veksle på skygge og sol. :)

Kamar nynner «must be the reason why I’m king of my castle».

 

Pøbel sier han ikke har noe behov for å være noen konge, fått ny frisbee, jo!

Litt oppdateringer

Siden sist har Kamaren vært på utstilling to ganger, og det gikk ganske så bra. Juniordebuten hans var på NKK Hordaland i Bergen, og der fikk han Excellent 3. Ett par uker senere fikk han Excellent med CK og Res. Cert, og dagen etterpå fikk han Excellent, CERT og ble BIM! Han er så fin, atte! :)

Pøbel lever enda livet som «familiehund». Jeg synes det egentlig er et stort minus av å bo på landet sånn som vi gjør. Da jeg bodde i Oslo, var jeg og min forrige golden Amigo på treninger stort sett hele tiden når det var treninger. Mulighetene er så mye større der. Her på «landet» føler jeg at det går ganske tregt. Vi har ikke funnet et miljø som passer oss helt, så det blir mye alenetrening. Det er liksom ikke de aller største utfordringene. Og for å komme oss avgårde til noen steder blant sivilisasjonen og trening der jeg liker det, må jeg regne i hvert fall to timer reisetid én vei, og det ER ikke så fristende, sånn egentlig. Vi trente jo i NRH, men det gikk også litt skeis da jeg jobbet mye helg da det var trening, så vi har liksom ikke hentet oss tilbake der heller. Pøbel har så mye potensiale, så vi får bruke det sammen, han og jeg, så får vi se hvor vi flytter neste gang, og håpe på litt bedre treningsmiljø. :)

I går var vi forresten ved Mjøsa, og der kooosa gutta seg innmari mye. Pøbel fikk ikke lov til å svømme helt uti, jeg orket ikke helvåt hund tilbake akkurat i går. Og det gikk finfint, Pøbel er innmari grei sånn, han hører etter, og koste seg med å kaste ball i vannkanten. Det gjorde Kamar også, og han var uti støtt og stadig og dyppet tærne sine. Og noen bilder ble det jo!

Kamaren.

Gutta boys i vannkanten.

Pøbel liker ball!

Pøbel vil ha ball!

Kamar er også en ballfan.

Kamar har ikke heeelt teknikken på å få ballen opp av vannet enda.

Men alt går til slutt!

Ja, det var Pøbel og baller, da. ;) Er man retriever, så er man retriever.

En ball, to gutter, Pøbel vinner.

FinePøbel med pipestilkbein og pels alle veier.

Kamar fikk ikke pinnen heller.

Pøbel tigger godbit på sin måte.

Kamar tigger litt mer behersket.

NysgjerrigPer plasker i vannet. Vann er speeennende, synes Kamaren!

Long time no write

Jeg ER ikke flink til dette, kjenner jeg. Også tenker jeg litt på hva som har skjedd siden sist. Pøbel har fått klippet afroørene sine og skjegget sitt, og ble ganske så snasen, synes jeg. Kamar har vært på en utstillingshelg i Letohallen, ble BIR begge dager, og BIG-4 ene dagen og BIG-2 andre dagen. Det var også siste utstillingene hans som valp, og juniordebuten hans skjer i Bergen, for i morgen tar vi toget over fjellet. Blir spennende, det!

Snøen har smeltet for lengst (nesten, i så fall. Det kom mye snø her om dagen, men det har regnet bort nå), og vi har hatt noen finfine måneder i mars med opptil 30 varmegrader i sola på ettermiddagen. Det resulterer jo i hunder som vil være ute heeele tiden.

Vi har også passet valpene til Kamars oppdretter noen dager i påsken, og det synes gutta var innmari gøy. Kamar har blitt utrooolig leken etter at de har vært her, ganske artig å se, faktisk. Det kan jo være alderen også, men da har han gått i bakvendtland, for han har aldri vært skikkelig valp synes jeg. Pøbel er best i verden, og valpene hang i ører og hale og det som var, og Pøbel tar ting med stoisk ro. Kamar var også overraskende flink med de, synes jeg. Han la seg ned og lot de tygge på seg, og hadde ikke akkurat noen store problemer med det. Har verdens beste guttebasser, jeg! Tenk det. :)

En nyklipt Pøbel i starten av mars. Vi må nok finne saksa igjen snart.

Pøbel har vært og kost seg masse i dammene mens snøen smeltet ...

Pøbel i sitt ess.

Kamar har løpedilla, han.

Kamar 9.5 måneder. Staselig fyr!

En flat og tre basselusker.

Jippi og Domino har finfine valpeonkler!

Verdens beste.

Jepp. De er fine!

Litt tekst, litt bilder og litt sånn

Jeg prøver å være flink. Jeg prøver å ikke forsømme bloggen så mye, men det skal jammen meg ikke være lett! Det har skjedd bittelitt siden sist, spesielt på Kamarfronten. Han var med Liv på utstilling i Letohallen den 11. februar, og gjett hvem som ble Best In Show valp? Ingen andre enn Kamaren, det! Av 155 valper, så ble han nummer 1, ikke verst! Han er visst pen, han. :) Bilder tatt av Siri Guldseth!

Stolt oppdretter, med BIS-dommer Antonio Di Lorenzo.

Kamar mente dommeren fortjente en suss!

Kritikken fra dommer Kim Vigsø Nielsen var: «8 mnd. Endelig en basenji som ikke er for stor! Herlig hode, smukk hals, sterk rygg, korr. hale, utm. kropp, velvinklet & særdeles velgående. korr. pels, herlig temperement»

Dagen etter var han også på utstilling i Letohallen. Snilleste Lisbeth, som har halvsøsteren Tara tok han med seg, mens snilleste Jeanette Strand stilte ham frem for spesialdommer Christian Jouchitout. Der fikk han følgende kritikk: «Corr. bitt. Tricolour. Exl. construct. Could be a little bit more mask. Corr. topline. Nice head with fine wrinkles. Exl. ears. Eyes little bit to round. Corr. front. V.g bone and chest. V.g rear. Exl. tailset and carried tail. Exl. colour. Corr. movement. Could have more drive.»
Han ble ikke plassert i BIS-et, men ei liten fremmed jente tok ham med seg i Barn og Hund, der vant de førsteplassen. Flinke! :)

Pøbel har fortsatt ikke vist seg frem i utstillingsringen enda. Han ser ut som en afroflat om dagen. Jeg har endelig funnet effileringssaksen min igjen, så nå har jeg noe å bryne meg på. Hvem vet, kanskje han skal få vise frem potene sine i ringen han også, en dag? ;) Men det blir ikke med det første, vi skal jo karre oss ut og prøve å ta kvalifiseringsprøven i jakt snart, forhåpentligvis! Det hadde vært moro, så kunne vi konkurrert i det Pøbel trives aller, aller mest i. Der ser man virkelig hvor hjertet hans tilhører, altså!

Gutta fikk nye halsbånd her om dagen. Og det virker som om de er fornøyde med de. Pøbel sitt passer innmari godt til ham, må jeg si. ;)

Pøbel i et nøtteskall!

Kamar er en show-off.

... og en ninja.

Pøbel er en ertekråke!

Og en innmari fin storebror og kooosehund! :)

Ellers holder jeg på å prøve å endre litt på utseendet til bloggen. Skal jammen ikke være lett når man ikke har allverden med tålmodighet til overs. Så får se hvordan den blir tilslutt. ;)

Det er så kaldt, så kaldt …

Sooom jeg fryser her vi bor! Og ja, det er JEG som fryser, hundene gjør ikke, tvert i mot. Til og med lille Kamar med kortispelsen sin synes det er ok å være ute i -20 grader. Han synes også det er ok å putte hjerte i halsen min, sånn som han gjorde i går. For da bestemte han seg nemlig for å dykke nedi snøen, vente der en liten stund, til han hørte Pøbel klatre for å finne ham. DA spratt han opp og hadde raptus. Snodige, lille hunden. Ikke ville han inn igjen da vi skulle det heller … løpe mer!

Så det skjer ikke så himla mye med hundene akkurat nå, for å si det sånn. Det er kaaaldt, og jeg skulle nesten ønske det ble overskyet ute. Da kan vi i det minste gjøre noe, som å gå laaang tur, eller trene skikkelig. Jaja, gleder oss til vårparten! Og jeg tror det er jeg som gjør det mest, for å si det sånn.

Image

Så var vi inne i det nye året

Da har vi havnet i 2012, og nyttårsaften gikk tålelig greit med begge hundene. Pøbel var ute en tur i halv ni-tiden, og siden vi bor på «landet», tenkte jeg at det ikke ville være svære smell rundt i området for en liten tissetur. Der tok man feil, gitt. For ikke mer enn et par meter unna ham, smalt det en rakett i det ellers så stille området. Pøbel skvatt som bare det, og synes ikke det var noe særlig stas, og pep litt da han kom inn igjen. Men han roet seg egentlig relativt raskt etter å ha fått et griseøre å smaske på. Musikk ble satt på full guffe, og det isolerte nok en del av lyden utenfor vekk. Kamar brydde seg ikke nevneverdig om rakettene, men måtte stå på sofakanten og beskue lysene utenfor.

Jeg har aldri vært noe særlig for nyttårsforsett, så det går som det går. Vi har ingen store planer sånn egentlig, men om jeg får flere frihelger fremover, så tenker jeg at vi skal prøve å sette i gang NRH-treningene igjen. Og kanskje vi i løpet av året klarer å karre oss til å ta og bestå kvalifiseringsprøven i jakt? Det hadde vært stas! Jeg tror ikke vi er heeelt klare for å gå noen LP-konkurranser enda, men året er fortsatt ungt, så vi får se hva vi gjør. :)

I natt har det snødd innmari mye igjen, og på tirsdag reiser vi til Bergen og blir der et par uker, tenker jeg. Der er det forhåpentligvis snøfritt og litt varmere enn det det er her.

Kamar var forresten med oppdretter på romjulsutstillingen, og der ble han BIR i stooor konkurranse med seg selv igjen. I gruppa ble han BIG-3 i faktisk stor konkurranse. Oppdretter telte 18 hunder, så det var ikke verst!

Og bare så dere vet det – så bor verdens beste gutter hos meg! :)

Kamar vil også apportere!

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.